Det er nå en stund siden dere har hørt fra meg. Mye har skjedd siden sist. Jeg har nå flyttet til USA og studerer og svømmer for North Carolina State University. Dette er et kjempespennende nytt kapittel i min svømmekarriere. Det har vært mye nytt og veldig travelt siden jeg kom hit.
Kvalifiseringen til VM
Etter et formidabelt VM i Budapest med finaler og enorme personlige rekorder var jeg supermotivert, og så fram til en enda bedre sesong enn forgjengeren. Det store målet denne gangen var VM i Singapore, men også et helt nytt stevne kalt U23-EM i Samorin i Slovakia. Dette er et nytt stevne som holdes hvert andre år og er for svømmere under 23 år. Dette kunne være en god sjanse til å få finaler og vinne medaljer på et internasjonalt nivå.
Muligheten for å kvalifisere seg til VM denne gangen var på 50 fri. Jeg var hele 0.5 tideler unna kravet, en god del, men etter kortbanesesongens prestasjoner hadde jeg troen på at dette skulle gå.
Første stevne var i Edingburg i februar. Dette var ikke et veldig stort stevne, men en god mulighet til å konkurrere litt. Her overrasket jeg meg selv med en solid pers med 0.3 sekunder på 50 fri! Dette var en tid som bare var 0.2 sek unna VM-kravet, og sesongen hadde såvidt startet!
Noen måneder etterpå kom stevnene Bergen Swim Festival og Stockholm Swim Open. Disse to stevnene var siste muligheter til å kvalifisere til VM. Det klarte jeg ikke. Jeg hadde en liten forbedring på 2 hundredeler, men det var ikke nok til å ta A-kravet. Det jeg derimot fant ut etter disse stevnene var at landslaget igjen ville ta ut et straffet lag. Denne gangen på 4x100 fri herre. De 4 beste guttene i landet ville bli tatt ut til VM. Jeg var nummer 4. Jeg var foreløpig på laget, men perioden for å kvalifisere seg inn på dette laget var ikke over.
Det var en annen svømmer som var like bak med bare noen hundredeler som også ville ha en plass på dette laget. Siste mulighet til å kvalifisere på dette laget var på U23 EM. Den av oss to som svømte raskes der på 100 fri, ville få plass på laget på VM i Singapore. Det ble noen gjevne løp mellom oss, men til slutt var det jeg som fikk plassen på laget. Dette var en kjempeopptur ettersom dette hadde vert på tankene mine hele sesongen. Det var kjempe deilig! U23 bydde også på andre oppturer. På øvelsen 50 fri hadde de utslagsfinaler. Jeg klarte akkurat å kvalifisere meg inn på denne finalen med noen hårfine hundredeler. I finalen klarte jeg akkurat å få en 2.plass. Dette var helt vilt. Å ta individuell medalje på EM var veldig gøy.
VM i Singapore
Etter U23 var det VM. Denne gangen stilte vi med 6 utøvere. Stevnet startet med 4x100 fri og jeg hadde siste etappe. Sjansen for å komme til finalen var vanskelig, men ikke umulig. Nivået på langbane-VM er mye høyere enn på kortbane-VM, så alle plasseringer er vanskeligere å oppnå. Alle sammen måtte få til en bra etappe. Dessverre fikk vi ikke dette til denne gangen. Laget kom på 16.plass, men jeg gjorde en relativt god etappe så jeg var fornøyd likevel. Det er en regel i VM som sier at hvis et stafettlag får en plassering i topp 12 på VM, så får de også en plass i OL. Dette er det store målet til landslaget de neste årene. Og vi var bare 4 plasser unna denne gangen. Dette hadde vært helt vilt å få til i fremtiden. På slutten av VM var det 50 fri, dette er nå den øvelsen jeg er best på så jeg så fram til å få prøve meg på VM her. Dessverre gikk ikke 50 fri helt som jeg ville heller. Jeg hadde en dårlig start og svømte inn på 0.2 sek over pers. Dette var litt skuffende, men ikke en super dårlig tid heller. Min pers hadde vært bare 0.3 sek unna semifinale. Noe som er en kul ting å tenke på i fremtiden. Alt i alt var ikke VM helt som forventet i år, men likevel gode erfaringer som alltid. Og alltid kjempegøy å være med på. Jeg er veldig heldig som får muligheten til å få så mange sjanser som det jeg har fått.
Fremtiden
Nå har jeg reist til USA, der jeg kommer til å svømme i de neste 4 årene. Dette har jeg gjort for å forbedre svømmingen min, skaffe meg en utdanning og gjøre alt dette lettere økonomisk. Jeg har tenkt å ta ingeniør-utdanning her, så det blir krevende både på skolen og på svømmingen. Vegen videre nå blir veldig spennende. Det skjer store endringer i hverdagen og i treningen min. Jeg er spent på å se hvordan amerikansk trening kan utvikle meg som svømmer. De er tross alt de beste i verden på dette.
Jeg er fortsatt på landslaget selv om jeg svømmer i USA. Det store målet før jul nå er EM kortbane i Polen. Her kan jeg som individuell svømmer, og Norge som lag oppnå store ting. Som dere kanskje husker kom vi på en 4-deplass på 4x50 medley stafett for to år siden på kortbane EM. Da var vi 0.6 sekunder unna medalje. Nå er jeg alene mer enn 0.6 sekunder raskere enn da. I tillegg har vi et veldig lovende 4x50 fri lag. Og jeg selv kan ha sjans på individuelle finaler også. Dette kan bli et virkelig spennende EM for Norge og meg.
Med vennlig hilsen
Bjørnar Grytnes Laskerud
